Zelenskyj vil til Norge for å snakke luftvern. Norge har allerede vært med på regningen.

Pressekonferansen i Kyiv

Søndag sto Volodymyr Zelenskyj foran pressen i Kyiv, med de amerikanske utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner nylig ankommet i byen. Der kom kunngjøringen: han planlegger å reise til Norge og Canada for å diskutere anti-ballistiske våpen. Ingen dato er satt. Statsministerens kontor bekrefter bare at samtaler pågår – kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse sier «vi er i dialog med ukrainske myndigheter om hvordan vi kan legge til rette for disse viktige samtalene», men vil ikke si noe om sted eller tidspunkt, av sikkerhetshensyn ( Adressa/Reuters, 6.9 ). VG stiller spørsmålet om et besøk kan falle sammen med kong Haralds gravferd onsdag – uavklart, ikke bekreftet fra noen kant ( VG, 6.9 ).

Hvorfor akkurat ballistisk luftvern, nå

I juli avfyrte Russland 107 ballistiske missiler og 20 hypersoniske Zircon-missiler mot Ukraina på 19 dager – verst natt til 19. juli, med 41 missiler og 125 droner mot Kyiv i ett angrep. Mot denne typen mål har Ukraina i praksis to reelle systemer: amerikanske Patriot med PAC-3-missiler, og det mindre, fransk-italienske SAMP/T. Flaskehalsen er ikke bakkesystemene, men interceptorene som skytes opp mot dem – PAC-3 produseres i et tempo på rundt 50 i måneden, mens Russlands angrepstakt i teorien kan kreve det firedobbelte ( Army Recognition, 20.7 ). Det er den regningen Zelenskyj nå reiser rundt med.

Norges rolle: betale, ikke produsere

Her er Norge allerede inne, om enn på en måte som ofte drukner i overskriften om «norsk luftvern til Ukraina». Norge lager ikke Patriot – det er et amerikansk system. Det Norge gjorde i juli var å bli med Danmark, Tyskland og Canada om å bestille nye Patriot-missiler direkte fra fabrikken i USA, finansiert med 3 milliarder kroner. Statsminister Jonas Gahr Støre begrunnet det slik: «Ukrainas forsvarskamp er vår forsvarskamp. Ukraina står imot russiske angrep hver dag, og Russland fortsetter med luftangrep mot mennesker, ukrainske byer og kraftforsyninger» ( Nettavisen, 7.7 ).

Det er en annen kanal enn Kongsbergs eget NASAMS-system, som skyter ned fly, kryssermissiler og droner på kortere hold – ikke de ballistiske missilene Zelenskyj snakker om nå. Når han etter alt å dømme kommer til Norge for å be om mer, er det trolig en videreføring av pengekanalen fra juli han banker på, ikke en ny norsk våpentype.

Og her ligger trolig svaret på hvorfor turen går til nettopp Norge og Canada sammen, i samme setning: de to landene sto side om side med Danmark og Tyskland i juli-bestillingen. Det er ikke fire land som tilfeldigvis liker Ukraina like godt – det er den samme lille klubben Zelenskyj nå trolig ber om å utvide bidraget sitt. Nøyaktig hva han vil be om, og når han kommer, er ennå ikke kjent fra noen av partene.