Kina forbi USA som sjømatmarked da tollen økte til 12,5 prosent

Klokken seks fredag morgen, 24. juli, gikk den amerikanske tollsatsen på norske varer fra ti til tolv og en halv prosent , mens EU beholdt sin på ti. For norsk sjømatnæring var regningen alt synlig lenge før satsen trådte i kraft – og nå står den svart på hvitt i eksporttallene for første halvår.

Økningen erstattet en midlertidig global toll på ti prosent som USA innførte i februar, med en levetid på 150 dager som løp ut nettopp denne fredagen. Rundt 60 land fikk nye satser da fristen gikk ut. Om lag 67 prosent av norsk eksport til USA er omfattet av den nye tollen; drivstoff, gjødsel, en del matvarer, biler, metaller og legemidler er unntatt. Sjømat er blant varene som rammes direkte av den nye satsen. USA begrunner den norske satsen med at Norge ikke har innført og håndhevet strenge nok forbud mot import av varer laget med tvangsarbeid, en påstand norske myndigheter avviser. Utenriksminister Espen Barth Eide sier Norge er sterkt uenig i at USA ensidig fastsetter tollsatser mot Norge og andre land. NHOs internasjonale direktør Petter Tollefsen peker på det konkrete utslaget: satsen gir norske eksportbedrifter en konkurranseulempe mot europeiske, som fortsatt betaler ti prosent.

For sjømatnæringen kommer økningen på toppen av et halvår som alt var svakt i det amerikanske markedet. I 2025 var eksporten dit på rundt 16 milliarder kroner ; første halvår i år falt den til 6,3 milliarder kroner, ned 28 prosent fra samme periode i fjor. Samtidig vokste eksporten til Kina med 31 prosent, til 7,4 milliarder. Kina har dermed passert USA og er nå Norges nest største sjømatmarked, etter Polen.

Totalt for alle markeder økte likevel norsk sjømateksport i juni, med 7,8 prosent til 13,7 milliarder kroner , ifølge SSB. Det er nettopp problemet mot USA: resten av verden kjøper mer norsk sjømat, det landet kjøper mindre – til en dårligere pris.

Nedgangen er den største for et enkeltmarked siden norsk sjømat ble utestengt fra Russland i 2015, sier Christian Chramer , administrerende direktør i Norges sjømatråd.

Chramer peker også på krona: den har styrket seg mot både dollar og euro sammenlignet med i fjor. Norsk lakseproduksjon har aldri vært høyere enn i dette første halvåret, men kombinert med tollen og den sterkere krona ga det likevel den laveste eksportprisen for fersk hel laks i et første halvår siden 2021.

Hos Sjømat Norge beskriver administrerende direktør Geir Ove Ystmark en næring som alt har snudd blikket bort fra USA: «Vi har det siste året sett at USA er blitt et marked som vi leverer mindre til. Vi vrir produksjonen og eksporten mer i retning Europa og Kina.» Med den nye satsen frykter han at retningen forsterkes ytterligere: eksporten har alt falt, og Norge risikerer å tape enda mer markedsandel til konkurrenter som slipper billigere unna enn norske eksportører gjør.

For en næring som lenge har regnet USA som et vekstmarked, er ikke spørsmålet lenger om tollen svir – det gjør den alt, i tallene for første halvår. Spørsmålet er om Kina og Europa kan ta igjen det USA taper, eller om norsk laks rett og slett blir en dyrere vare å selge i verdens største økonomi.