Norge har ingen plass ved bordet der egen tollsats avgjøres

Ved midnatt natt til fredag utløper en amerikansk tollsats som har ligget fast i drøyt fire måneder. Ti prosent, pålagt norske varer 24. februar i år, forsvinner uten at noen i Washington, Brussel eller Oslo ennå vet hva som tar over. For norsk sjømatnæring, som har levd med skiftende amerikanske tollsatser i snart et år, er spørsmålet ikke lenger om Norge klarer å forhandle seg til noe bedre. Spørsmålet er hvilket amerikansk departement som bestemmer neste sats – og på hvilket grunnlag.

Washington: en toll som skal overleve i retten

Fristen 24. juli er ikke tilfeldig, den følger av loven tollen selv hviler på. Da USAs høyesterett 20. februar slo fast at president Trump gikk ut over sine fullmakter under IEEPA-loven, falt den opprinnelige satsen på 15 prosent norske varer hadde betalt siden 7. august i fjor. Fire dager senere innførte Trump en midlertidig, global toll på 10 prosent med en annen hjemmel: paragraf 122 i handelsloven fra 1974, som tillater slike satser i inntil 150 dager uten at Kongressen må godkjenne dem. De 150 dagene renner ut nå.

Det administrasjonen har brukt tiden på, er å bygge noe som varer lenger enn en dom kan rive ned. Amerikanske myndigheter la 2. juni fram konklusjonene fra en undersøkelse av 60 handelspartnere, denne gangen begrunnet med at landene ikke gjør nok mot import av varer laget med tvangsarbeid. For landene som allerede har innført et eget importforbud mot slike varer, EU inkludert, foreslås det en sats på 10 prosent. Land som bare har regler for aktsomhetsvurdering, uten selve importforbudet, havner i en dyrere kategori: 12,5 prosent, samme sats som 53 andre land. Det er her Norge havner, og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer har foreløpig bare sagt at Kongressen skal briefes før noe offentliggjøres.

Brussel: en avtale, og et opprør mot den

EU valgte en annen vei, og fikk noe Norge ikke har hatt: et forhandlingsbord. Avtalen som ble inngått i fjor sommer og fullt gjennomført fra 1. juli i år, gir amerikanske industrivarer tollfrihet inn i EU, mens EU-varer betaler 15 prosent inn i USA – fem prosentpoeng mer enn det Norge betaler i dag. Til gjengjeld lovet EU å bruke 700 milliarder dollar på amerikansk energi og investere 600 milliarder dollar til i USA ut Trumps andre presidentperiode, riktignok uten at løftene er juridisk bindende.

EUs handelskommissær Maroš Šefčovič har forsvart avtalen som "det beste vi kunne få under svært vanskelige omstendigheter" – alternativet var 30 prosent toll, mente han, noe som ville stanset handelen begge veier. Det synet deles ikke i EU-parlamentet. Den tyske parlamentarikeren Bernd Lange har kalt den "en skjev avtale", mens Frankrikes statsminister omtalte den som en "underkastelse" og en mørk dag i unionens historie. Forskjellen mellom Washington og Brussel er dermed ikke bare tollsatsen, men hvem som satt ved bordet da den ble bestemt, og hvor høylytt uenigheten internt var etterpå.

Oslo: utenfor rommet

Norge sto ikke ved noe bord. Utenfor EUs tollunion har Norge forhandlet alene med Washington i snart et år, uten at noen avtale er i havn. Resultatet er en tollsats som har svingt med amerikansk rettspraksis snarere enn med norsk diplomati: 15 prosent i fjor sommer, 10 prosent siden februar, og nå et forslag om 12,5 prosent begrunnet med tvangsarbeid.

Næringsminister Cecilie Myrseth sa allerede i mars, da den amerikanske gjennomgangen av Norge først ble kjent, at regjeringen "i utgangspunktet ikke ser noe grunnlag for en slik undersøkelse". Utenriksminister Espen Barth Eide har vært skarpere om selve tvangsarbeids-begrunnelsen: "Dette gir ingen mening", sa han i juni, og viste til at Norge var blant de første landene med lovpålagte aktsomhetsregler mot nettopp tvangsarbeid. Innvendingen fra amerikansk side er likevel ikke bare oppspinn: Norges eget importforbud mot varer laget med tvangsarbeid, som legger EUs regelverk inn i norsk lov, trer først i kraft senest 14. desember 2027. Fram til da har Norge aktsomhetsregler, ikke selve forbudet USA etterspør. NHO-sjef Ole Erik Almlid mener likevel gapet er formelt, ikke reelt: norske bedrifter følger allerede åpenhetsloven, og NHO har støttet EUs forbud mot tvangsarbeidsvarer.

Bak tallene ligger en næring som allerede kjenner svingningene i kroner og tonn. Eksporten av fersk hel laks til USA ble halvert i volum tredje kvartal i fjor. I januar og februar i år falt sjømateksporten til USA videre, ned 36 prosent sammenlignet med samme periode året før. Christian Chramer, sjef i Norges sjømatråd, peker på at nedgangen ikke bare rammer eksportbedriftene, men også får "dramatiske konsekvenser for landindustrien".

Det er dette som gjør 24. juli til noe mer enn en teknisk frist. EU vet hva det skal betale de neste årene, forhandlet fram eller ei. Norge vet ikke hva som gjelder etter fredag, bare at satsen avgjøres i et amerikansk departement, ikke ved noe bord Norge selv har fått sitte ved.